Hvorfor pengevaner dannes tidligere enn du tror

Mange foreldre tenker på økonomiopplæring som noe som hører tenårene til - først når barnet har egne penger å forvalte, blir det relevant. Forskningen peker derimot på et langt tidligere tidsvindu enn de fleste er klar over.

Grunnmuren legges rundt 7-årsalderen

I 2013 gjennomgikk forskerne David Whitebread og Sue Bingham ved University of Cambridge den samlede forskningen på hvordan barn utvikler vaner, på oppdrag fra det britiske Money Advice Service. Konklusjonen i rapporten "Habit Formation and Learning in Young Children": de kognitive evnene som senere pengeatferd bygger på - selvkontroll, evnen til å planlegge fremover, forståelse av verdi - er stort sett på plass allerede ved rundt 7-årsalderen. Vaner som er godt etablert innen den alderen, er ifølge forskerne vesentlig vanskeligere å endre senere.

Det handler ikke om renter og budsjett ennå

Dette betyr ikke at en 6-åring bør forstå renters rente eller fondsavkastning - det gir lite mening før barnet har den matematiske forståelsen som skal til. Det forskerne fant, er noe mer grunnleggende: gjentatt, konkret erfaring med å ha noe, velge mellom alternativer og spare til noe, bygger den selvreguleringen som all senere pengeforståelse hviler på. Det er øvelsen som teller, ikke foredraget.

Målt systematisk internasjonalt

At dette faktisk er målbart, ser man igjen i OECDs PISA-undersøkelser, hvor finansiell kompetanse hos 15-åringer testes som en egen modul på tvers av land. Poenget med å teste det så systematisk er nettopp at evnen ikke er medfødt eller tilfeldig - den er noe som bygges opp over år, gjennom hvor mye erfaring barnet har fått underveis.

Det er noe av tanken bak Sparehelten: la barnet øve på å ha, velge og spare penger fra så tidlig som mulig, uten at det koster noe eller innebærer noen risiko - lenge før det er snakk om ekte kroner og egen bankkonto.